Maritbe

Denne boka anbefaler jeg virkelig. Den gir et skikkelig innblikk i hvordan det somaliske miljøet i Oslo er. Jeg forteller egentlig ganske mye i denne teksten her, men ikke alt. Likevel, anbefaler jeg deg å lese hele boka. Jeg har hvertfall lært masse av den. Dersom du ikke vil vite hvordan boka ender, så ikke les det siste avsnittet (det med vanlig skrift).



Denne boka handler om ei 13 år gammel somalisk jente som bor i Oslo. Hun forteller om hvordan det norsksomaliske miljøet er i Oslo.

Hun går på skole, men dersom moren trenger hjelp i huset, må hun heller bli hjemme for å hjelpe til. Moren kan ikke særlig norsk, så det er onkelen hennes som alltid ringer til skolen å sier at hun er syk. Hun er mye borte fra skolen, men ingen lærere ringer etter henne. Hun får heller ikke lov til å være med andre barn, hun må rett hjem etter skolen. Hun får ikke lov til å være sammen med eller snakke med norske barn - for alle de er horer og oppfører seg dårlig. De eneste hun får lov til å være litt sammen med er somaliske jenter.

Hun har to storebrødre, som får lov til å gjøre det de vil - siden de er gutter. Hun derimot, må være hjemme å ordne huset: vaske, rydde, lage mat - absolutt alt. Dette skjer hver eneste dag. Det er hun som gjør alt. Og dersom hun ikke gjør som foreldrene sier, så blir hun slått. Desverre får hun oppleve mye vold i hjemmet, selv om hun oppfører seg bra.

Hun får aldri høre at noen er glad i henne, eller at de bryr seg om henne. Det er nemlig ikke vanlig, og det er ikke slik man skal oppdra barna sine. Følelser er forbudt.

Faren er nesten aldri hjemme, for han tygger khat (rus) på Grønland hele tiden. Han kommer hjem på natta, sover lenge, og drar ut igjen og fortsetter å tygge khat. En får status og respekt ved å gjøre det. Man er feige dersom man ikke gjør det.

I dette miljøet er det også om og gjøre å få mest mulig barn, for å få barnetrygd. Dette er særlig fra faren sin side, for da kan han kjøpe masse khat. Barnet er ikke viktig - men pengene er det.

Etterhvert i boka gifter faren hennes seg en annen kvinne. Han er altså gift med to kvinner samtidig, noe som ikke er lov i Norge - men de gjør det slik at ingen finner det ut.

Det boka ender med er at hun må gifte seg med en veldig ekkel mann som faren har vært i slåsskamp med. For at han skal få respekt igjen, så må de gifte seg. I en alder av 14 så må hun faktisk gifte seg med en mann som hvertfall er 40 år gammel, som hun ikke aner hvem er - det er kun fordi faren skal få respekt.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde noen som helst anelse om dette. Jeg blir rett og slett trist av å tenke på at folk faktisk lever slik i Norge - i mitt land, i vårt land. Det er faktisk helt sykt. Slik skal det ikke være! Jeg håper virkelig det skjer endringer snart !